Modulplan Lyrikk VG2 yrkesfag

“Grensene for mitt språk er grensene for min verden” ·         Ludwig Wittgenstein, filosof ·         Hva når ordene våre og språket vårt ikke strekker til? Bilde: nimmue på flickr.com - cc-lisensiert	Læreplanmål: Eleven skal kunne: ·         drøfte innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk Det er utrolig effektivt å analysere læreplanmålet/ne sammen med elevene først. Finn ut hva, og spør hvordan! Grupper: VG2 TIP, HS, EL Varighet: 6 skoletimer
Hovedspørsmål: ·         Hva er lyrikk? ·         Hva kan vi bruke lyrikk til? ·         Må lyrikk ha en bestemt form og et bestemt innhold?	Begreper: ·         Tema ·         Budskap ·         Virkemidler: Sammenligning Metafor Symbol Besjeling/personifikasjon Allusjon Gjentakelse Kontrast Rim og rytme
Arbeidsoppgaver/vurdering: Formativ vurdering: Responsgrupper underveis i undervisningen; diskuterer begrepene og gir tilbakemelding. Felles forståelse. Summativ vurdering: Elevene velger selv form; presentasjon/skriftlig innlevering: ·         Svar på hovedspørsmålene ·         Velg et dikt fra kompendiet ·         Finn tema/budskap/virkemidler Det utarbeides vurderingsrubrikk i fellesskap.	Ressurser: ·        Kompendium med utvalgte dikt hentet fra   http://www.norskundervisning.no/blogg/ ·         Nettopp Norsk, s. 245-253 og 375-382 ·         Tavleundervisning om begreper/hovedspørsmål.

Modulplan Myter og Fortellinger - VG2 BUA

Bilde fra Flickr, CC-lisensiert, av PrincessAshley	Myter og Fortellinger Askepott + James Bond = sant Sentral idé Myter og fortellinger er tidløse og universelle   Norsk VG2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Varighet: 6 uker
Hovedspørsmål ●     Hvorfor har grunnfortellingene eksistert så lenge? ●     Hva bruker vi mytene til i dag? Sentrale begreper ●     Skapelsesmyter ●     Heltemyter ●     Myter om verdens undergang ●     Myter om evig kjærlighet ●     Grunnfortellinger Kunnskaps- og ferdighetsmål ●     Forstå hvordan myter og fortellinger har vært og fremdeles er en del av vår kultur ●     Kjenne igjen grunnfortellingene, og bruke dem i egne tekster Bilde fra Flickr, CC-lisensiert, av kanelstrand	Aktiviteter og formativ vurdering ·         Gruppe/pararbeid: Velg en av skapelsesmytene på nettstedet ”The Big Myth”, og gjenfortell den på norsk. Bruk Pc eller mobil og les inn fortellingen. Lytt på hverandres gjenfortellinger, og gi tilbakemelding på stemmebruk og ordvalg. ·         HjerteSmerte og Død og Pine. Klassen lager to felles collager med bilder og ord som beskriver disse to formene for grunnfortellinger.         Sammenlign tekstene om verdens undergang fra Bibelen og fra norrøn mytologi med filmer du har sett eller vet om med samme tema       Finn likheter og forskjeller i tekstene om evig (og ulykkelig) kjærlighet. Ta gjerne med andre filmer/tekster du har sett eller vet om. Ressurser: The Big Myth (skapelsesmyter) Pretty Woman (film) Askepott (eventyr) Bendik og Årolilja (folkevise/sagn) Klipp fra en gammel og en ny James Bond-film Tekster om verdens undergang i Bibelen og fra norrøn mytologi Nettopp Norsk (lærebok)
Bilde fra Flickr, CC-lisensiert, av madwomannewspaper	Summativ vurdering ●     Du er i praksis i en barnehage i en uke, og har fått ansvaret for ei ”fortellerstund” for de eldste barna hver dag. Du bestemmer deg for å bruke myter fra ulike deler av verden. Lag en plan som viser: 1.    Hvilke myter du har valgt 2.    Begrunnelser for valgene 3.    Eventuelle tilleggsaktiviteter 4.    Forankring i Rammeplan for Barnehagen Velg en myteform/grunnfortelling, og skriv din egen.

Beskrivelse:

Denne modulen er planlagt for Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag, og varer ca. 6 uker. Modulen tar utgangspunkt i følgende kompetansemål i læreplanen for norsk:

●     Vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land

●     Mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører

●     Gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har

●     Bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i sakprosa og kreative tekster.

I tillegg til kompetansemålene i norskfaget vil elevene i denne modulen også forholde seg til programfaget Yrkesutøvelse, og kompetansemålet ”eleven skal kunne planlegge og gjennomføre enkle aktiviteter for barn og unge innen kultur og fysisk aktivitet”. Tverrfaglighet og praksisretting av fellesfagene er et uttalt satsningsområde både fra Utdanningsdepartementet og fra skoleeier (Nordland Fylkeskommune), og dermed også for oss. På yrkesfaglige programområder er nøkkelen til suksess i fellesfagene ofte at du klarer å gjøre arbeidet mest mulig relevant for elevenes videre praksis.

Jeg har valgt å bruke aksjonsverbene forstå, kjenne igjen og bruke når jeg har operasjonalisert de aktuelle læreplanmålene. Fokuset mitt har vært på hvordan elevene kan få vise at de forstår, kjenner igjen og kan bruke de sentrale begrepene jeg har plukket ut, og hvordan de kan vise måloppnåelse i kunnskaps- og ferdighetsmålene. Jeg har lagt vekt på praktiske vurderingsoppgaver, både formativt og summativt, og der de formative aktivitetene leder frem til den summative vurderingen.

Det vil være ulikt for hver enkelt elev hva som oppleves som vanskelig i denne modulen. Jeg ser imidlertid for meg at aktiviteten med å samarbeide om en collage etter å ha lest, hørt og diskutert ulike tekster kan for noen framstå som vanskelig dersom en ikke blir særlig engasjert i tekstene, eller ikke klarer å se sammenhenger. Jeg har ikke undervist i disse læreplanmålene på akkurat denne måten før, men har erfaring med at det gjelder å finne eksempeltekster som treffer elevgruppen hjemme, og som de kan kjenne seg igjen i og ha et forhold til. For de rene gutteklassene jeg har vil jeg endre tekstutvalget noe, bl.a. kan jeg tenke meg å ta med Star Wars.

Når det gjelder vurderingskriterier til den summative vurderingen i modulen, ser jeg for meg å lage to vurderingsrubrikker; en for elevens egen fortelling/myte, og en i samarbeid med programfaglærer for planen over ”fortellerstundene” i barnehagen. For teksten mener jeg det er viktig å ha med komposisjon, språk/ordvalg (i forhold til målgruppe), og bruk av språklige virkemidler som er relevante for sjangeren. Vurderingskriteriene for ”fortellerplanen” må settes i samarbeid med programfaglærer, men noen viktige norskfaglige kriterier vil være: At alle delene i oppgaven er med, utvalg og sammensetning av fortellinger, hvordan utvalget er begrunnet. Jeg har til nå hatt meget god erfaring med å ta elevene med i utformingen av vurderingsrubrikker, det vil jeg gjøre også her. Fordelen er da at elevene er fortrolige med kriteriene, og opplever at det er de selv som har bestemt hvordan oppgaven skal løses.

Jeg opplever dette emnet som viktig i norskfaget fordi det favner så vidt både når det gjelder litteratur, kultur, språk og historie. Det er viktig fordi det hjelper elevene å se sammenhenger både i tid og rom, og det hjelper dem (og oss) til å se at de tekstene vi omgir oss med, produserer og (for)bruker i dag ikke er løsrevet fra det som har vært eller det som er langt borte, men tvert om er nært knyttet både til fortid og andre folkeslag. Jeg tror dette emnet kan hjelpe oss til å identifisere oss selv i vår egen tid.