Hvordan forstår vi sammenhengen mellom vurdering og læring?

Meløy vgs - privat bilde

Elevundersøkelsen fra skoleåret 2006-2007 viste at elevene i norsk skole opplevde liten grad av sammenheng mellom vurdering og læring, og i særlig grad gjaldt dette elever i ungdomsskolen og i videregående skole. Sammen med fortsatt dårlige TIMMS og PISA resultater førte dette til økt fokus fra myndighetene på vurdering, og spesielt på vurdering for læring (Assessment for Learning). I St.meld. nr. 16 (2006-2007) ”… og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring” peker Kunnskapsdepartementet på viktigheten av en god evalueringskultur i norske skoler. Her sies det blant annet på side 77 at ”I norsk skole har manglende evalueringskultur ført til utilstrekkelig oppfølging av elevene og redusert deres faglige utviklingsmuligheter.” Dette må forstås som en ”ordre” fra myndighetene om at skoleeiere, ledere og lærere måtte endre praksis når det gjaldt evaluerings/vurderingskultur.

I St.meld. nr. 31 (2007-2008) ”Kvalitet i skolen”, s. 30, kobler departementet lærernes tilbakemeldinger til elevenes læring og mestring. Prosjektet ”Bedre vurderingspraksis” 2007-2009 skulle sammen med forskning føre fram til en tydeligere vurderingsforskrift. Denne kom som et endret kapittel 3 i Forskrift til opplæringslova, og trådte i kraft 01.08.09. Forskrifta sier bl.a. dette om sammenhengen mellom vurdering og læring:

§ 3-2. Formålet med vurdering

Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget.

Her brukes begrepene undervegsvurdering og sluttvurdering, som til en viss grad sammenfaller med begrepene formativ vurdering; som er vurdering for å fremme læring, og summativ vurdering; som er vurdering av den læringa som allerede har funnet sted (Fjørtoft 2009,s. 36). Summative vurderingsmetoder kan også anvendes formativt, for eksempel dersom en lærer bruker resultatene fra en summativ prøve til å endre undervisningen rett etterpå (Ainsworth og Viegut 2006:27). Dette legges det også opp til i forskriften, i og med at sluttvurdering kun brukes om avsluttende vurdering i et fag eller opplæringsløp.

Det er også verdt å merke seg at det står ”…og uttrykkje kompetansen til eleven…”, ikke kunnskapen til eleven. I Kunnskapsløftet er kompetanse definert som ”evnen til å møte komplekse utfordringer” (UFD 2009:31). H.Lynn Erickson (2002,2006) snakker om tredimensjonal læring som inneholder kunnskap, ferdigheter og forståelse, altså en mye mer kompleks vurderingssituasjon enn i tradisjonell summativ vurdering.

Comenius English Course Exeter 2010 - privat bilde

I Rundskriv Udir-1-2010 kommenteres og tolkes forskrifta i lys av norsk og internasjonal forskning, og sammenhengen mellom vurdering og læring poengteres sterkt. Vurdering som har læring som mål holdes fram som en viktig forutsetning for å nå Kunnskapsløftets målsetning om økt læringsutbytte for alle (s.2).

Ut fra dette må vi kunne si at på overordna nivå (departement og direktorat) forstås sammenhengen mellom vurdering og læring slik: Vurdering skal fremme læring, og dette skal oppnås ved god tilbakemelding og veiledning underveis fra lærer til elev og fra elev til elev, og ved at lærer bruker den kunnskapen han/hun får gjennom denne vurderingen til å tilpasse neste steg i undervisningen.

Denne formelle forståelsen av vurdering for læring skal lærerne (i samarbeid med skoleeiere og skoleledere) operasjonalisere, det vil si implementere i skolehverdagen. Med bakgrunn i ulike undersøkelser (bl.a. Elevundersøkelsen og OECDs lærerundersøkelse fra 2008, TALIS) og flere forskningsrapporter (Dale og Wærness 2003, 2006; Skaar mfl.2008; Danielsen mfl. 2009) som viser svak og manglende tilbakemeldingskultur blant norske lærere, vil det si at de aller fleste må endre vurderingspraksisen sin for å oppfylle kravene i lov og forskrift.  

Utdanningsdirektoratet har i sin tolkning av kap. 3 i Forskrift til opplæringsloven støttet seg til forskning av britiske Dylan William og Paul Black, publisert blant annet i deres artikkel fra 1998 Inside the Black Box: Raising standards through classroom assessment, London: King’s College og fra 2008 Developing the Theory of Formative Assessment. Deres forskning viser klart at ved å bruke formative vurderingsmetoder i opplæringen vil elevene blant annet bli mer motiverte, få bedre forståelse av læringsmål og kriterier, forstå bedre hvordan de kan forbedre seg, utvikle større kapasitet til egenvurdering (ARG 2002). Dette understøttes også av Fisher og Freys artikkel Feed up, Feed back, Feed forward. Henning Fjørtoft refererer i sin forelesning Hva er vurdering? til John Hattie, som i en stor sammenfatning av ulike studier har slått fast at den ene kraftige enkeltårsaken som fremmer læring er Feedback, og at det også er essensielt med feedback fra elev til lærer; hva får jeg til og hva får jeg ikke til.

Det ser altså ut til å være bred enighet om forståelsen av sammenhengen mellom vurdering og læring blant vurderingsforskere og myndigheter. Elevundersøkelsene fra de tre siste årene viser likevel ingen bedring; elevene sier de får like mangelfull og dårlig tilbakemelding som tidligere. Er det fordi lærerne ikke deler den samme forståelsen som myndigheter og forskere? I videoen AfL and APP: What’s Going on with Assessment? fra Teacher’s TV.com ser vi at lærerne som er intervjuet er inneforstått med en slik beskrevet sammenheng mellom vurdering og læring. Likevel sier 80% av engelske lærere at de finner det vanskelig å sette AfL ut i praksis. Det er nok nærliggende å anta at de fleste norske lærere også anerkjenner forskningsresultatene, men med enda dårligere kultur for formativ vurdering enn britene, er det grunn til å tro at det vil ta tid å endre norske læreres ”vurderingsskjema”. 

Comenius English Course Exeter 2010 - privat bilde

Dylan Williams forslag til løsning er tilrettelegging fra skolens ledelse ved å opprette såkalte Teacher Learnng Communities ved skolen, der lærere får planlegge undervisning og vurdering sammen, med månedlige møter på minimum 75 min. Han poengterer at å endre vaner er hardt arbeid, og ikke gjort over natten, og kollektivt arbeid er essensielt i denne prosessen. I dette foredraget i Udir sammenligner han prosessen med slanking: alle vet hva man skal gjøre for å slanke seg; det vanskelige er å gjennomføre det!